Skarpt blikk. For flislegger Svenn Christensen er fokus på detaljer essensielt for et godt resultat.
Tekst og foto: Niklas Hart
Hentet fra magasinet 1200° av Norsk Byggkeramisk Forening
– Jeg tror egentlig det er litt mangelvare på folk som er veldig opptatt av detaljer. Kanskje nettopp fordi det tar en del tid, sier Svenn Christensen.
Han er ennå ikke fylt tretti, men har allerede rukket å drive flisleggerfaget opp og frem. Hans siste nyvinning representerer en mulig revolusjon i bransjen. Og det hele begynte med omtanken for den lille detaljen.
– Hvilke detaljer er du gjerne opptatt av, men som byggherren kanskje ikke legger merke til?
– Inndeling av flisene er det viktigste. Når du kjøper et format, så er det jo nettopp det formatet du vil ha på veggen eller gulvet. Hvis du deler det opp for mye, forsvinner også formatet, og da er det jo ikke den samme flisen som kunden har kjøpt lenger, resonnerer han.
Diskret hjørne. Hjørnefugen i epoksy er laget ved hjelp av egenutviklet verktøy, og gir et solid hjørne uten beskyttelseslist.
– Må man ikke som regel kutte i formatet for at puslespillet skal gå opp?
– Jo, særlig når formatet er stort. Da gjelder det å vite hvor du skal legge de store flisene, slik at formatet synes. Så kan de uregelmessige formatene for eksempel skjules under skap. Da får du et fint helhetsinntrykk.
– Hvordan ser en typisk feil ut?
– Når du ser tynne striper med fliser rundt et vindu eller et hjørne, eller inntil en dusj, reagerer du på at det ikke er tenkt. Du vil jo ikke at man skal stusse over at noe ser rart ut, sier han.
– Når det ikke er noe å reagere på, da er det gjort riktig.
I et slikt perspektiv kan flisleggerens arbeid være utakknemlig. Fraværet av feil blir liksom det fremste suksesskriteriet.
– Det er en del tenkning og arbeid som ikke kommer helt frem, det er jo ulempen med vårt arbeid, innrømmer han.
Oppfinner, gründer og formidler
Nettopp fordi detaljfokus er tidkrevende, er Christensen opptatt av å spare tid der det er mulig. Dette ønsket førte til at han hentet frem oppfinneren i seg. Han tar frem en sprøyte med et trekantformet munnstykke. Nyskapningen gjør det mulig å lage hjørner av epoksyfug fem ganger så raskt som før.
– Vi forsøker jo å lage sømløse bad, og ønsker helst å slippe de feite, blanke stållistene. Når du først har sett et epoksyhjørne, vil du ikke ha noe annet. En slik fug er mye mer solid enn silikon eller sementbasert fugemasse.
Gigaformat. Totalt 16 fliser på 320 x 160 cm (12 på vegg og fire på gulv) ble brukt på badet som måler åtte kvm. Flisene er fra Modena.
Christensen omtaler bruken av epoksyfug som en game-changer. Utfordringen er at den er tidkrevende å legge, og derfor ble dyr. Det var dette problemet han bestemte seg for å finne en løsning på.
– Jeg forsøker alltid å effektivisere alle prosessene vi driver med, og med denne saken, går det altså mye fortere, sier han.
Munnstykket Christensen har utviklet, og nå håper å få patent på, gjør at han kan påføre epoksymassen direkte på hjørnet, uten å forme med spatel. Dermed rekker han over store områder i én operasjon, og slipper å blande epoksy i flere omganger.
Christensen har ingen planer om å holde nyvinningen for seg selv. Gjennom instagramkontoen sin deler han stadig tips og triks fra jobbhverdagen. Da han publiserte en video med den nye oppfinnelsen i sving, fikk han snart henvendelser fra andre flisleggere som kunne tenke seg å prøve. Og nå er produktet allerede blitt hyllevare.
– Foreløpig er det et nisjeprodukt, men når teknikken og resultatet blir kjent, tror jeg nok ikke folk vil velge de hjørnelistene lenger.
Selv om han kanskje har bidratt til en liten revolusjon i faget, slår han seg ikke på brystet.
– Det er ikke noe hokus-pokus egentlig, det er bare at jeg vet hvordan det skal gjøres.
Fluktende fuger. Når storformatflisene skal legges, gjelder det å spille videre på eksisterende linjer i rommet for å gjøre fugene så diskrete så mulig.
Mye flis og lite fug
Vi befinner oss på et bad som Christensen nylig har vært med på å ferdigstille. Badet er, ganske riktig, fritt for beskyttende hjørnelister. Likevel skal altså hjørnene tåle å dultes borti uten at det går skall av fugen.
Men det mest oppsiktsvekkende ved akkurat dette prosjektet må være størrelsen på flisene. Eller om du vil: den minimale bruken av fug.
Og for Christensen er “lite fug” et stort kompliment. Det innebærer at han har lyktes i å beregne plasseringen av flisene mest mulig rasjonelt.
– Jeg forventer ikke at folk som ikke driver med flis vil se på et bad og tenke “Jøss, dette var godt gjort”. Samtidig tror jeg at de som også er litt detaljorientert nok kan sette pris på at man har vært nøye med detaljene. Målet mitt er at petimetere ikke skal finne noe å pirke på.
Hvordan finner du balansen mellom tidsbruk og detaljfokus?
– Jeg bruker ikke tid på ting som uansett ikke synes. For eksempel trenger jeg ikke å være nøye med å kappe en flis på millimeteren dersom den skal gli under en list. Dersom jeg er usikker, pleier jeg å spørre noen av håndverkerne på stedet om de kan ta en titt. Hvis de ikke reagerer på noe, vil neppe kunden gjøre det heller.
Flisene på akkurat dette badet måler 320 x 160 centimeter, og er trolig de største som er å få tak i. Fordelen er det sømløse uttrykket, der én og samme flis strekker seg fra gulv til himling – selv i et rom med raus takhøyde. Men det eksklusive preget kommer ikke uten ulemper.
– Storformatfliser er jo tunge og litt vanskelige å jobbe med. I tillegg blir det litt svinn, fordi du ikke klarer å bruke hele flisen. Ettersom leveringstiden ofte er på flere uker, bør man alltid bestille en ekstra flis for å være sikker på å kunne fullføre prosjektet dersom én flis går i stykker. Kapp og restefliser går imidlertid ikke til spille hos den foretaksomme flislegger.
Christensenen er allerede i gang med enda et sideprosjekt, inspirert av en venn som hadde kjøpt et kubeformet bord av mdf-plater, kledd i marmorfolie.
– Et slikt bord tåler jo ingen ting. Jeg fant ut at jeg kunne lage noe lignende møbler, bare bedre, av flisrestene. De tåler jo alt, og er dessuten mye rimeligere enn marmor.
Et møte med flislegger Christensen gir en fornemmelse av at flere nyskapninger kan være på vei.
